Fjernsynet

Fjernsynet i dag er mer tilpasset de andre mediene. Nyheter som kommer på fjernsynet er også satt på trykk i avisa. Avisene inneholder også litt annen info enn det er på fjernsynet, som f.eks. gjelder nærområdet ditt. Kinofilmer som blir sendt på tv, er «gamle» kinofilmer, det er filmer som tidligere har vært på kino, slik at fjernsynet ikke «stjeler» kunder fra kinoene. I begynnelsen stjal jo fjernsynet alle kundene fra kinoene, og fjernsynet måtte tilpasse seg mye for at kinoene skulle fungere økonomisk.

Nyheter, vær, underholdning blir også sendt på radioen, men ikke på samme måte som på fjernsynet. På radio er det mye musikk, det er det ikke lenger på fjernsynet. Radiosendingene går nå mer ut på snakk, konkurranser hvor folk kan ringe inn og ellers slik underholdning som blir sendt på fjernsynet.

TV har kanskje stjålet litt fokus fra radio, men nå har de «gitt tilbake» musikkanalene så fokus blir litt mindre på TV, på akkurat det området. Reiseradioen er god, det er ikke noe fjernsynet kan erstatte. Man kan jo ikke sitte å se på et program når man kjører.

Medier eid av offentlige, eller?..

Helt i begynnelsen var medier eid av private. Det var dyrt å drive privat, og signaler på radio var vanskelig å få sendt over store områder. Da staten tok over gikk utviklingen fort og ble forbedret. 


TV ble aldri eid av private, men kinoen, som kom før TV, ble ikke overtatt fra kommune før rundt 11 år etter at første film kom.


Nå er medier eid av det offentlige, altså staten
For at staten skal la oss få signaler på TV, må vi betale lisens. Dette blir sett på som veldig negativt av mange, men hva om medier, som TV  hadde blitt eid av bare private. Da hadde det blitt større konkurranse mellom kanalene, og program som gir lave seertall hadde mest sannsynlig blitt kuttet ut. 


Det er bare bra, sier du?


Kanskje ikke... De programmene som har høyest seertall, er de som appellerer til folket. Hva om du ikke er en av dem som sverger til de samme programmene? Og om TV er eid av private har de kanskje ikke råd til å drive så mange programmer som vi er vandt til, det kan til og med hende at kanaler faller bort pga for dårlig økonomi eller lavere seertall.


Nå som mye TV er eid av staten, så har vi mye å velge mellom. Det er programmer for alle, vi har "Barne- TV" for de helt små og opp til de litt eldre, vi har samisk TV, norsk, danks, svensk, engelsk, amerikanks osv. Og mange forskjellige programmer tilpasset en og en hver, det blir også sendt tidligere kinofilmer (slik som det ble helt i begynnelsen). Alt for en hver smak. Flerkulturell medie rett og slett.


Så hva vil vi? Betale en liten sum for å få se på alt vi vil, eller "privatisere" TV og kanskje risikerer å miste favoritt dramaserien?
Jeg tror jeg slenger meg på førstevalget!

Klokere av internett tilgang?

Siden vi har fått bedre og bedre tilgang til informasjon på internett, er det lettere for oss å få tak i informasjon raskt. Har man nettverk tilgang og noe å gå på nett med (pc, telefon) som de fleste har, så kan man få opp den informajsonen man trenger på et blunk.
Man kan søke seg inn på google, wikipedia, yahoo osv, og informasjonen står som regel godt forklart.

Det som er litt dumt med dette med informasjon på nett, er at det kan være mange usikre kilder. Det kan være fra uprofesjonelle og andre elever som har lagt ut informsjon som kan være antatt og basert på egne meninger og erfaringer.

Det er derfor godt å ha informasjon på nett for det er rask informasjon, men fortsatt godt å ha leksikon og bøkene som vi kan sjekke at informasjonen vi har funnet på nett stemmer.

Bloggingens betydning for journalistikken

Hver dag blir det lagt ut blogginnlegg, og det er mange som leser innleggene. Man får med seg mange forskjellige nyheter på bloggene, og bloggerne er som regel før journalistene. Er det noe som er skjedd i nærområde til en blogger, så ser man fort et eller fler innlegg, og det er da her "nyheten" kommer først.

Nettavis og papiravis er som regel seinere ute enn bloggerne, pga at journalistene mangler de gode ressurserne, de mangler tipserne og det å være først på saken. Når man er journalist skal man ha et profesjonelt språk, og som regel ha flere vitneforklaringer, dette tar lenger tid enn en bloggers oppdaglse eller erfaring som legges ut på nett. Dette er jo ganske negativt for journalistikken, for her mister de lesere. Når folk leser blogger for underholdningengs skyld, og oppdager en nyhet, vil man heller fortsette å lese her og kanskje nettavis, enn å betale for papirutgaven.

Alikevel er det godt å ha avisene, for nyhetene virker mer troverdige. Det er noe med dette, at når en journalist har vært på stedet fått vitners forklaringer og fått de fleste detaljene om nyheten, så virker det mer troverdig enn et blogginnlegg fra ei fjorten år gammel jente som hørte det fra sine foreldre. De eldre generasjonen tyr heller til papiravisen enn blogger og nettavis, dette kan være fordi de har for lite kunnskap om pc og nett, eller at de rett og slett bare liker bedre papirutgaven som man får rett i hånda med bokstavene svart på hvitt.

De fleste tyr nok til nettavis eller papir avis nå i dag, fordi det er det som er mest troverdig for oss, selvom bloggere kan være tidligere ute med en nyhet. Bloggene brukes nok bare som underholdning, selvom det er å finne nyheter der også. Avisene vil regjere ganske lenge til.